Følelsen når høsten kommer

Dagene blir kaldere, luften lukter annerledes. Bladene faller ned fra trærne, fargene fra bladene gir meg noe sterkt. Jeg får til å puste godt inn med magen.  Det blir mørkere, men vakkert.  Dyne og pute, tv, kakao, vinterklær, skjerf, votter, flis pledd, prat, tid, familien.  Høsten gir, en god mening.  ♥♥♥

En tanke full mandag

TENKER TILBAKE TIL DEN DAGEN - HELVETE KOM.  I dag er det en mnd siden livet mitt ble snudd på hodet. Det høres dramatisk ut, men jeg kan helt seriøst ikke sammenligne med noe annet. Det har vært en vanskelig mnd, etter alt som har skjedd. Det har vært lite søvn, lite mat og veldig lite produktiv tenking. Livet mitt har rett og slett blitt satt litt på stopp. Jeg glemmer noen ganger å puste dypt med magen. Husk å pust, Vanessa.  Det er noe rart med det der. En dag føler man seg lykkelig, før man plutselig møter motgangen eller omvendt. Alt bare føles så rart, og ukjent for meg. Jeg er så innmari forvirret. Alt er så annerledes når det kommer til mitt personlige meg. Jeg klarer ikke godta at alt skal være OK. Du finner meg nesten ikke i sosiale situasjoner med flere enn 1 eller 2 menneske rundt meg. Selv om jeg kanskje har en liten vennekrets, så er de der for meg. Jeg klarer og holde meg oppegående når jeg er med venninnene mine. Smilet...

Jeg skulle ønske aldri dette skjedde.

- TING HAR FORANDRET MEG -  I dag er det egentlig min første dag på jobb. Tenk at sommerferien min egentlig er over. Den er jo faktisk det, men så er den ikke det allikevel. Det eneste jeg har gjort i dag, er å våkne tidlig for å ringe til fast legen min. Fort så mulig. Finne noe lette klær i klesskapet, som jogge bukse. Jeg fikk ikke time før klokken 13:50. Jeg har egentlig bare ventet på at klokken skulle gå, sånn at jeg kunne bli ferdig med det. Jeg liker ikke å snakke med legen min om hva som feiler meg uansett hva. Selv om leger er bare der for å hjelpe. Men .. i dag var det litt tøft å snakke om det. Det kom noen tårer. Det er lov, det er lov å gråte. Det er lov å "sørge". En tåre kommer hver eneste dag ut av kroppen min. Jeg har bare lyst å skrike, skrike ut all sinne i kroppen.  Jeg har akkurat kommet hjem fra legen, og jeg er sykemeldt en god tid fremover. Jeg er veldig øm i magen enda. Bare j...

BÅDE PSYKISK & FYSISK

BÅDE PSYKISK & FYSISK TANKER FREDAG 29.07.16 - MANDAG 01.07.16. Man kan absolutt ikke planlegge hvordan ting blir, det er sikkert og vist!  Sist gang jeg oppdaterte dere. - For en uke siden, fredag kveld. Den kvelden jeg hadde virkelig smerter i magen. Jeg var klar for å legge meg tidlig den kvelden, etter en lang dag sammen med kusinen min og at smertene muligens forsvant dagen etterpå. I flere uker har jeg hatt fryktelig mage smerter, men jeg tenker ikke over at det kan være store smerter. Jeg lå meg ned i 5 minutter i sengen, før jeg plutselig merket at smertene i magen ble bare verre og verre. Det endte seg sånn at jeg og mamma måtte ta turen opp på sykehuset i Tyrkia. Klokken var nærmest tolv på natten. Jeg hadde så forferdelige smerter i magen uten at jeg faktisk villet innrømme det selv nesten. Jeg trodde det var urinveisinfeksjon, men der tok jeg inderlig feil. Så feil kan man ta, og siden jeg ikke er lege. Kan man...

Hvorfor være så opptatt

Dere som følger meg ...  Har sikkert merket at jeg kanskje ikke er så opptatt av utseende. Jeg kan lett gå uten sminke offentlig, men samtidig pynte meg for en anledning.  Det er så klart uendelig mange ganger jeg skroller nedover sosial medier dag, for dag, som for eksempel instagram og blogger. Jeg tenker inni meg at jeg << "skulle virkelig ønsket jeg kunne være akkurat den personen">>. Det finnes så mange forskjellige syn og ønsker på akkurat dette temaet. Jeg tror alle har en eller flere forbilder som man ser opp til. Alt som har med perfeksjonisme å gjøre. Men hvorfor er man ikke fornøyd med seg selv? - DETTE TEMAET GÅR GJENTATTE GANGER PÅ SOSIALE MEDIER, SÅ HVORFOR IKKE SKRIVE HVA JEG MENER OM DET.  Skjønner ikke hvorfor utseende og kropps press er en stor ting i dagens samfunn? Hvorfor er det slikt? Jeg er glad, glad for at jeg er over ungdoms tiden. Når jeg var 12 år var ikke jeg den peneste eller den populære i klass...

En gang utro, alltid utro?

- Ikke vet jeg om det er sant, fordi jeg har aldri vært i et forhold, eller vært utro - - Jeg skriver et innlegg om utro, fordi jeg trenger å få ut frustrasjonen min.  Denne uken har vært mye i det siste. Det har oppstått ting fram og tilbake de siste døgnet. Det finnes ulike sider av en sak. Men det jeg hater aller mest av alt er falske mennesker som sier ting som ikke er sant. Det å lyge meg rett opp i trynet på den måten som denne personen har gjort ovenfor meg, er forkastelig. Utroskap er virkelig ille, det er så unødvendig og ikke minst at jeg har blitt en del av dette forholdet syns jeg var lite kult. Denne personen, sa direkte til meg at han var singel, men var tydeligvis sammen med "damen". Jeg fant fort ut av dette i begynnelsen av uken. Hvor dum tror du at jeg er? Snakk om å drite seg selv på leggen!  Jeg vet den dag i dag at det er mange som er utro, og som bare fortsetter å gjøre dumm...

Skjerp deg Vanessa.

God morgen bloggen, og alle dere fine lesere. Det er en ny dag, ny uke og nye muligheter. Nå har jeg vært syk et par dager, eller jeg har nå vært fin i formen. Nå er jeg snart ferdig med antibiotika kuren. Det skal bli godt å bli kvitt kuren i morgen. Jeg har nå fått godt en del turer også videre. Det er viktig å komme seg ut å bevege seg litt. . Jeg kjente at det var litt hardt å stå opp så tidlig på en mandag. Selv om jeg la meg "tidlig" i går. Klokken var vel 11 på natten, så det var vel bare til å tvinge seg selv til å sove. Nå må jeg bare skjerpe meg når det gjelder døgnrytmen min, så får bare tv'en vente når jeg kommer hjem fra jobb og heller ta opp episoder som begynner ganske sent, men det er så vanskelig å måtte kunne legge seg tidlig når man vet godt at man har vanskeligheter til å få sove når man skal sove. Søvn går bare rett i dass egentlig. De dagene jeg har vært borte fra jobb har jeg prøvd å få til å sove tidligere, men det eneste jeg gjør, er ...

Deilig å leve live litt

 

Jeg vet godt selv at jeg er sterk!

Hei, dere. Hva skjer med min morgen for tiden? Jeg våknet brått i det ene sekundet. Jeg tenkte inni meg om jeg hadde forsovet meg enda en dag, men da var klokken 5 på natten. Så jeg la meg til å sove igjen, etter to timer hørte jeg at noen gikk i trappen. Ikke hørte jeg alarmen på telefonen. For den hadde tydeligvis dødd i løpet av natten. Jeg våknet, jeg så på klokken at klokken slo sju. Jeg tenkte ... HERREGUD ER DET MULIG? Jeg hadde forsovet meg igjen. Om det ikke hadde vært noen som hadde gått i trappen der og da, og ikke hørt en lyd. Hadde jeg forsovet meg. Noe som hadde fint vært mulig for meg i dag. Jeg kastet på meg de første klærne jeg fant i klesskapet. Men inni hodet mitt visste jeg ikke helt hvor jeg skulle starte morningen min, hodet bare surret rundt i det ene sekundet når jeg våknet.  JEG VIL KOMME MEG PÅ JOBB. MEN KROPPEN SIER - AT NOK ER NOK. Jeg følte meg veldig dårlig i dag tidlig. Jeg hadde vondt i hode. Kroppen ville ikke gå et skritt nærmere mot ut d...

Hvem som helst kan fange blikket mitt.

 

5 ting jeg innrømmer at jeg gjør.

1. Når jeg kjøper meg en burger på Mac'donalds. Finner jeg meg 10 beger med ketchup som jeg skal klesse på burgeren min. 2. Jeg snuser omtrent en boks med snus på en dag. Når skal jeg en dag slutte? 3. Jeg dobbel dipper. Enten det er pomfrits eller chips. 4. Jeg skal alltid innpå bussen først, før alle andre. Sånn at jeg får sitte plass. ​ Uansett om det er lite folk, eller om det er mange som skal på bussen. 5. Jeg legger alltid fra meg en vare på det første stedet jeg finner om jeg har ombestemt meg. Fordi det er så lang vei tilbake for å sette det på plass igjen.    

Tvinge meg selv

Jeg må tvinge meg selv hver eneste dag, til noe jeg egentlig ikke har lyst til. Hva vil jeg med livet? Hvor går veien, og hvor går livet? Hva er virkelig drømmen min, og hva tenker jeg på? Vil jeg jobbe resten av livet mitt i barnehage?  Det er et vanskelig spørsmål som jeg stiller krav til meg selv hver eneste dag. Jeg vet ikke selv hva jeg vil, eller hva drømmen min vil gå hen. Rett og slett fordi jeg ikke vet selv hvordan jeg skal klare å følge drømmene mine. Ikke en gang vet jeg hvordan framtiden min vil bli heller. Det får tiden vise seg. Jeg vet veldig godt at det er hardt å jobbe for å oppnå noe, men jeg vet også godt at jeg kan hvis jeg vil. Jeg må bare få til å fokusere på akkurat hva jeg liker aller best. Hva kan jeg, og hva liker jeg? Det gøyeste jeg vet om, er å blogge, blogge om min hverdag. Og det vet jeg veldig mange av dere gjør også, som har blogg. Den samme interessen. Det å kunne dele ver...

Jeg tenker tilbake - "dra tilbake til hjem landet ditt"

Jeg husker det så utrolig godt, og jeg tenker på det ennå. For ingenting er glemt, alt ligger langt inne. Hvert eneste år når skolen skulle starte igjen etter sommerferien var det akkurat det samme. Starten på den vonde tiden på barnesskolen. Jeg var ikke den skarpeste kniven i skuffen. Men ting var annderledes for meg. Jeg visste ikke hvor jeg var når jeg var liten. Er ikke lett for en liten jente til å forstå at jeg var adoptert. Og hva var gale med at jeg var adoptert?  Jeg satt og gråt hjemme i sengen alene, lot aldri "mamma" og "pappa" vite noe om det. Jeg ville ikke fortelle hvor vondt jeg hadde det inni meg. Jeg ble plaget på barneskolen fordi jeg var brun, jeg ble kalt så mye dritt på den tiden. Det gikk så og si fint i klasserommet, der hadde jeg mine venner. De tok meg for den jeg var, men blandt de eldre guttene på skolen var det MOBBING. Erting og mobbing er to forskjellige ting, men når de samme personene hver eneste dag plager deg, ...

Jeg tar ikke nær av det

Hei, dere der ute.  Nå har jeg ikke blogget på mange timer. Jeg er i godt humør i dag selvom jeg var ute i går. Jeg overnattet hos Marte i natt ♥ Jeg kom litt sent hjem, jeg måtte hive meg i dusjen, etter at det var en som klarte å spy over meg når vi satt i taxi til byn. Skikkelig digg. Jeg måtte også få unna gjort litt klessvask osv. Haha.  Når jeg våknet i dag tidlig, leste jeg en kommentar fra en Anonym, og jeg vil bare si TAKK ♥ Å tenkte derfor å skrive ett innlegg om det. Snakke litt om skrivefeil. Jeg er som dere sikkert vet at jeg ikke redd for å by på meg selv, og har ikke noe problem med å dumme meg ut foran andre for å få folk til å le. For jeg hadde ikke brydde meg mindre. Som sikkert mange av dere har lest, så har jeg hatt en del skrivefeil. Men jeg er ikke den eneste som skrive feil, er det vel? Jeg er full klar over at jeg har en del skrive feil. Jeg skal ikke ...

1000 tanker i hodet

Jeg vet ikke om jeg orker mer. Orket nesten ikke ta fram pcen min for å blogge heller, så nå ligger jeg i sengen å tenker på hva jeg skal skrive. Hva skal jeg egentlig skrive om på bloggen? Jeg har jo egentlig ingenting å skrive om fordi jeg ikke har det i i det hele tatt et liv. Det eneste livet mitt er basert på er å komme meg på jobb, komme meg hjem, og komme meg i seng for å sove. Jeg er totalt utslitt. Jeg orker ikke mer. I det siste har jeg hatt så mye tanker i hode nå fortiden at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Ikke vonde tanker heldigvis, men trøtthet, søvn, og utslitthet. Etter jeg var i narkose for fire uke siden, og jeg var hjemmen en uke, så ble livet mitt bedre. Det jeg ikke liker er at jeg har fått dårlig immnunforsvar. Nå har jeg godt med forskjølelsen i tre - fire uker, og ennå har den ikke blitt bedre. Jeg klarer ikke å fokusere på noen ting, eller så er det kanskje fordi...

Kan ikke alle bare være seg selv.

Samfunnet i dag, er virkelig helt elendig. Jeg mener, hvorfor er det sånn at man må bruke så jævlig mye tid og penger på restylan, silikon, forstørre rumpe, og kropp? Nå i det siste har det virkelig tatt helt av. Jeg vet ikke helt jeg, jeg er vel ikke den eneste som har fått med seg sosiale medier, og blogg verden nå i det siste. Opp gjennom årene har det vært så mye snakk om kroppspress, noe som aldri kommer til å være vekke fra samfunnet i det hele tatt. Den bare blir der, og den kommer aldri til å forsvinne.  Jeg for eksempel var fast bestemt på at jeg en dag skulle operer det ene og det andre fordi jeg ikke syntes jeg var bra nok, men hva er egentlig godt nok for det? Kanskje jeg fikk et bedre selvtillit hvis jeg hadde forstørret puppene mine, eller forstørret leppene mine. Men, vet du hva? Jeg har ombestemt meg. Jeg syns faktisk å ommøblere utsseende er helt forkaselig. Jeg syns faktisk helt ærlig at det er stygt, og det h...

Livet er et spill

Det kommer til et punk i livet, der du må innser at du aldri vil bli god nok for enkelte personer. Mitt spørsmål er om det er mitt problem, eller deres.     ♥  Jeg kan like godt spørre meg selv " hvor skal jeg begynne". Jeg kan ta hånden på hjerte å si at dette, er den mest personlig innlegget jeg noen gang blir skrevet på bloggen. Jeg sa til meg selv en dag at jeg skal komme tilbake, en dag skal jeg klare å stå opp reist. Men i mine øyne var det en løgn. Jeg løy for meg selv, og jeg løy for alle som var rundt meg. Den feilen alle ungdommene gjør, alle man alle. I andres øyne er ikke jeg som alle andre, jeg er annerledes, enn det du kanskje forventet. Jeg så meg selv, som en sterk personen, men der tok jeg feil. Jeg har godt igjennom mye, de siste årene i livet mitt. Jeg har blitt utsatt for mobbing hele livet mitt og det ligger godt gjemt bak to øyne. Jeg mast mine "beste" venner, og vi har ikke snak...

Mitt biologiske navn

Jeg fikk et spørsmål i kommentarfelte fra forrige innlegg. Jeg kan like godt bare svare i et eget innlegg.  Hvorfor kaller du deg for Vanessa Lauvås, når du heter Maria? Dette er ingen hemmelighet. Dette har jeg fått spørsmål fra mange kjente, og bekjente. Hvorfor hete Vanessa og ikke Maria. Da tenker jeg kanskje noen burde tatt et hint? Mitt navn er egentlig Maria Vanessa Lauvås. Jeg har brukt Maria i alle år, helt siden jeg kom til Norge. Mamma og pappa ville at jeg skulle hete Maria, men samtidig bruke Vanessa som mellomnavn. Grunnen til at jeg bruker Vanessa, er at det er mitt biologiske navn.  Det hele startet omtrent for 4 år siden når jeg begynte i 2. klasse på Videregående i 2012, Det var en helt ny skole, nye mennesker, og alt var nytt. På skolen ble jeg kjent med en jente som gikk i samme klasse som meg. Jeg gikk videre på barne- og ungdomsarbeider i 1 år. Denne jenten syntes jo da...

Jeg lever et bedre liv nå - Min historie

Jeg har aldri nevnt om livet mitt på bloggen, men tenkte dette var en grei begynnelse på hvem jeg er, og siden jeg har fått en del lesere, så får dere bli bedre kjent med meg, på en litt spesiell måte og bli kjent. Det er bare til å spørre hvis dere lurer på noe, jeg har blitt veldig åpen når det kommer til øynene mine i det siste. Selv om jeg aldri har nevnt det på bloggen. For nå vet jeg innders inne at jeg ikke lever det livet jeg levde for 2-3 år siden. Jeg tar det ikke som frekt, så spørr i vei, selv om mange tror det. For meg er dette veldig intressant selv.  Grunnen til jeg skriver dette innlegget, er fordi jeg har fått mange stygge blikk på gaten. Ikke bare på gaten, men selve vennekretsen osv. Jeg kan ikke noe for at jeg var sånn som jeg var. Alle mennsker på jorden er født forskjellige.  Jeg er altså medfødt med grå stær på øynene, og det er en sykdom som man får når man blir gamle, og det er...

Det er godt å få det ut.

Noe jeg har lagt merke til selv i det siste er at jeg må være mer åpent på bloggen, men er det så lett egentlig? Dette er en dagbok for meg som har hjulpet meg igjennom positivt, og negative sider. Dere som leser bloggen min, eller bare titter innom. Dere vet veldig lite om meg, og hvordan jeg er som person, og hvem jeg er. Dette har jeg tenkt over i lang tid. Det jeg er mest skeptisk på, er hvor mye kan jeg være åpen for både bloggen, og dere? Hvor mye kommer jeg til å tåle om jeg får en stygg kommentar? Det kan jeg si er vanskelig å beskrive. Det dere ikke vet om meg, er veldig privat. Men allikevel vil jeg at dere skal forstå.  Jeg bruker bloggen til å motivere meg selv. Jeg har den selvtilliten jeg har. Jeg kan ærlig si at jeg har en god selvtillit, og samtidig har bloggen gjort meg til en bedre person. Ikke minst gir bloggen meg en god styrke, og motivasjon i hverdagen min. Men hva med tanker? Jeg har snart blogget på denne bloggen i 3 år.&nb...
hits